Jeg hadde store planer om blogginnlegg med bilder fra lørdag og tur til Gorée, men nå er det kveld og jeg er sliten. Tiden går fort og vi prøver å få opplevd mest mulig av Dakar nå i januar. For hvordan det blir i februar og mars er det ingen av oss som vet enda. Det er valg i Senegal den 26.februar og tiden før og etter kan bli preget av opprør og omstendigheter hvor tre hvite jenter helst skal holde seg inne. I værstefall reiser vi plutselig til Mali.
Jeg sier i værstefall fordi ingen av oss egentlig vil det. Hadde vært veldig gøy å oppleve Mali og tror ikke vi bli lei oss om vi reiser, men tanken på å plutselig måtte reise fra guttene på senteret liker ingen av oss. Vi er for glade i dem og synes det er vanskelig å tenke på at det ikke er lenge til vi må reise fra dem. Dessuten må jeg innrømme at et liv uten internett ikke ville være å foretrukket nå, for jeg kjenner hjemlengselen sniker seg innpå med jevne mellomrom.
Så vær med å be for situasjonen i Senegal. Be for valget. Be for menneskene her. Be for ro i Dakar. Be for hjemmlengsel. Be for guttene.
Point des Almadies – Afrikas vestligste punkt
