Reach 2010

Eg er tilbake i Noreg. Eg har vore på misjonskonferanse i helga. “Hands on missional life”. Om at det å vere ein kristen er å leve misjonalt. Vanskeleg ord, men det handlar om å leve som Jesus bad oss om, å gjera mennesker til hans disiplar, i Noreg, i Europa, Afrika, Asia, Amerika, Australia. Ikkje berre la det vere snakk, men å faktisk ta kallet på alvor.

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler. 

Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg? 
Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei? 
Vil du kjennes ved mitt navn, vil du møte sorg og savn, 
vil du hvile i min favn og la meg bli hos deg? 

Vil du ta det første skrittet, vil du følge meg? 
Vil du gå til mine minste på en ukjent vei? 
Vil du tåle onde blikk, stå igjen når noen gikk? 
Du skal gi dem alt du fikk, for jeg vil bli hos deg. 

Vil du åpne blindes øyne, vil du følge meg? 
Se at fanger får sin frihet på en ukjent vei? 
Vil du stelle andres sår i det skjulte år for år? 
Da er lønnen som du får at jeg vil bli hos deg. 

Vil du trosse angst og uro, vil du følge meg? 
Ta imot deg selv med nåde på en ukjent vei? 
La de ord som jeg har sagt folde ut sin skapermakt, 
tross din tvil og selvforakt, for jeg vil bli hos deg. 

Når du kaller, må jeg lytte, jeg vil følge deg! 
Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei. 
Dit du går vil jeg gå med, Herre la din vilje skje,
for jeg vet at jeg skal se mitt liv fullendt i deg.

 

Små øyeblikk

I anledning at det er en måned til vi reiser hjem må jeg bare legge ut litt bilder som gjør meg glad. Små øyeblikk som jeg vet jeg kommer til å savne.

Å tøyse med Ibrahima som jeg har forelsket meg i og skal ta med til Norge dersom han får plass i kofferten.

Å gå på stranda med strømpebukse og sette meg bak et oransje vindskjul fordi det blåser så mye.

Å ta flere hundre tullebilder og drikke te med de eldste guttene.

Å høre Ibo som selv har vært talibégutt fortelle sin historie og synge fra egen CD.

Ein laurdag

Denne innsjøen heter Lac Rose (rosa innsjø), men det er ikke alltid den er rosa. Det var den heldigvis i går, hurra for det! Så tre fornøyde nordmenn fikk se.

Fra skummet i innsjøen får de salt, som blant annet brukes til veier i Europa.

Tre vise jenter fra nord fikk seg også en kameltur, skummelt, gøy og litt bibelsk følelse i “ørkenen”.

Så får vi konkludere med at sjeldnere oppdateringer betyr at jeg har det bra og trives, for det har og gjør jeg!

(Nå må du være fornøyd Oddbjørn, her var det mer bilder enn det var tekst!)

“Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.” Matt 18:19

Vær med å be for senteret som vi jobber på. Det drives på gaver og nå har de få eller ingen givere. I verstefall har de kun nok til å drive det i tre måneder til. Men jeg stoler på Gud og ikke i min villeste fantsi kan jeg forstå at det er hans hensikt at senteret må stenges. For det arbeidet jeg har fått oppleve at drives her, det blir bare bedre og bedre. Dessuten er det ingen tvil om at Gud er med på å drive senteret. Så be og takk for senteret og guttenes fremtid!

Ami Colé lager te!

I går kveld gikk vi en tur til de eldste guttene på senteret, de hører til andre etappe. Andre etappe er hvor de sover, de får litt undervisning i sying og de foplikter seg til å være med på aktivitetene i kirken. Kjekt å være en kveld sammen med de og drikke te, den store sosiale hendelsen her i Senegal. Og gjett hvem som lagde teen? Jo det var meg det, Ami Colé!

Jeg fikk god hjelp og opplæring av én av guttene. Teen skal kokes og serveres tre ganger og den siste gangen gjor jeg nesten alt helt selv! Så jeg skal skaffe meg tekanne og glass, ta med meg masse te og lage til alle venner og kjente i Norge.

Før teen servered skal det lages skum ved å helle den mellom glassene, og dette er vanskeligere enn det ser ut til. Fordi senegalesere har lange tynne stråler og nordmenn søler bare. Men etter hvert gikk det bedre, se bare neste bilde, hvor det faktisk er litt skum i glasset.

Jeg er nordmann og fikk håndkle til å ta i tekannen med, fordi den er alt for varm for mine hender. Senegalesere merker av en eller annen grunn ikke det.

Teen ble veldig bra og han som lærte meg sa den var 100% bra! En av de som jobber på senteret sa at teen var 95% bra fordi jeg ikke fikk helt til skummet på toppen, men det blir bedre! Jeg trenger bare litt øving.

Be for fremtiden til disse guttene, at de må få seg jobb og bli selvstendige!

Be også for valget i Senegal, be for at det må være ro her og ikke bli mer opptøyer.

Il de Goree

Det er noe spesielt med å være på et sted med mye historie. Goree øya var siste stoppested i Afrika for de som ble solgt som slaver til Europa og Amerika. De bodde og ble fraktet på umenneskelige måter og det er vanskelig å forstå hvordan noen kan behandle andre slik. Og at hudfarge skal ha så mye å si for verdi.

Det er trist at de hvite som drev med slavehandel samtidig var ledere i den katolske kirken, noe som fremdels i dag gjør at mange afrikanere trekker disse parallellene til kristendommen. Ikke rart om det er vanskelig å åpne seg for kristendommen.

Team Senegal under et Baobabtre, godt med skygge i solen.

Vi fikk se hvordan de lager bilder med sand, utrolig hva de får til med å male litt lim og drysse på sand.

Vi var en tur i slavehuset hvor slavene bodde, eller skal jeg si “ble lagret” nede og de hvite bodde oppe. Døren du ser i bakgrunnen er døren mange gikk sine siste skritt på afrikansk jord gjennom. De som gikk gjennom den kom aldri tilbake.

 

Livstegn

Jeg hadde store planer om blogginnlegg med bilder fra lørdag og tur til Gorée, men nå er det kveld og jeg er sliten. Tiden går fort og vi prøver å få opplevd mest mulig av Dakar nå i januar. For hvordan det blir i februar og mars er det ingen av oss som vet enda. Det er valg i Senegal den 26.februar og tiden før og etter kan bli preget av opprør og omstendigheter hvor tre hvite jenter helst skal holde seg inne. I værstefall reiser vi plutselig til Mali.

Jeg sier i værstefall fordi ingen av oss egentlig vil det. Hadde vært veldig gøy å oppleve Mali og tror ikke vi bli lei oss om vi reiser, men tanken på å plutselig måtte reise fra guttene på senteret liker ingen av oss. Vi er for glade i dem og synes det er vanskelig å tenke på at det ikke er lenge til vi må reise fra dem. Dessuten må jeg innrømme at et liv uten internett ikke ville være å foretrukket nå, for jeg kjenner hjemlengselen sniker seg innpå med jevne mellomrom.

Så vær med å be for situasjonen i Senegal. Be for valget. Be for menneskene her. Be for ro i Dakar. Be for hjemmlengsel. Be for guttene.

Point des Almadies – Afrikas vestligste punkt

Gjestfrihet

Ut på eventyr

Vi hadde 11 fine dager i Saly, mange av dagene gikk med til soling og bading, men noen av dagene kom vi oss ut på eventyr. Mandagen tok vi en clandå (priattaxi som koster ca.3 kroner) til et hotell hvor vi kunne prøve ut Jet-Ski (vannscooter). Dette var suksess og kjempe gøy! (Så nå far er det bare til å skaffe en vannscooter til Hetlandsvågen ;D).

Tirsdag var det tid for å dra sammen med en misjonær på landsbygda. Som sagt dro vi 17:30 og ikke 05:30 så vi ble en smule trøtte utover kvelden, men fikk en veldig fin kveld. Gøy å se hvordan de fleste senegalesere egentlig bor, i små landsbyer på fem og fem hytter. Jeg forsto sammenhengen i en veldig bra preken på fransk (stolt av meg selv!) og det va gøy å være med på å dele ut gaver til barna. Lovsang er de også gode på forresten! Herlig kveld.

Så på onsdagen drog vi til en park som heter acrobaobab. Her har de spent liner mellom baobabtrær og på forskjellige måter klatrer og slenger en seg mellom trærne. Å komme seg til parken viste seg å være litt av et prosjekt, men etter å ha betalt altformye til både taxi og clandå og i tillegg gått 4km i den afrikanske savannen kom vi endelig fram. Jeg må inrømme at jeg ikke fullførte alle løypene, far ville sikkert kalt meg pyse, men det var veldig gøy!

Safari

Bilder sier mer enn ord, men jeg kan jo si at dette var en super ettermiddag for meg! Jeg sto kun få meter fra en sjiraff og kikket den i øynene. I tillegg var vi tett på neshorn (som forresten springer 50 km/t så vi hadde ikke kunnet gjort så mye om de ville angrepet). Andre dyr var struts, sebra, hyene, zazu-fugl (fra Lion King) og diverse antilopedyr. Resten får bildene fortelle!