Ami Colé lager te!

I går kveld gikk vi en tur til de eldste guttene på senteret, de hører til andre etappe. Andre etappe er hvor de sover, de får litt undervisning i sying og de foplikter seg til å være med på aktivitetene i kirken. Kjekt å være en kveld sammen med de og drikke te, den store sosiale hendelsen her i Senegal. Og gjett hvem som lagde teen? Jo det var meg det, Ami Colé!

Jeg fikk god hjelp og opplæring av én av guttene. Teen skal kokes og serveres tre ganger og den siste gangen gjor jeg nesten alt helt selv! Så jeg skal skaffe meg tekanne og glass, ta med meg masse te og lage til alle venner og kjente i Norge.

Før teen servered skal det lages skum ved å helle den mellom glassene, og dette er vanskeligere enn det ser ut til. Fordi senegalesere har lange tynne stråler og nordmenn søler bare. Men etter hvert gikk det bedre, se bare neste bilde, hvor det faktisk er litt skum i glasset.

Jeg er nordmann og fikk håndkle til å ta i tekannen med, fordi den er alt for varm for mine hender. Senegalesere merker av en eller annen grunn ikke det.

Teen ble veldig bra og han som lærte meg sa den var 100% bra! En av de som jobber på senteret sa at teen var 95% bra fordi jeg ikke fikk helt til skummet på toppen, men det blir bedre! Jeg trenger bare litt øving.

Be for fremtiden til disse guttene, at de må få seg jobb og bli selvstendige!

Be også for valget i Senegal, be for at det må være ro her og ikke bli mer opptøyer.

Il de Goree

Det er noe spesielt med å være på et sted med mye historie. Goree øya var siste stoppested i Afrika for de som ble solgt som slaver til Europa og Amerika. De bodde og ble fraktet på umenneskelige måter og det er vanskelig å forstå hvordan noen kan behandle andre slik. Og at hudfarge skal ha så mye å si for verdi.

Det er trist at de hvite som drev med slavehandel samtidig var ledere i den katolske kirken, noe som fremdels i dag gjør at mange afrikanere trekker disse parallellene til kristendommen. Ikke rart om det er vanskelig å åpne seg for kristendommen.

Team Senegal under et Baobabtre, godt med skygge i solen.

Vi fikk se hvordan de lager bilder med sand, utrolig hva de får til med å male litt lim og drysse på sand.

Vi var en tur i slavehuset hvor slavene bodde, eller skal jeg si “ble lagret” nede og de hvite bodde oppe. Døren du ser i bakgrunnen er døren mange gikk sine siste skritt på afrikansk jord gjennom. De som gikk gjennom den kom aldri tilbake.

 

Livstegn

Jeg hadde store planer om blogginnlegg med bilder fra lørdag og tur til Gorée, men nå er det kveld og jeg er sliten. Tiden går fort og vi prøver å få opplevd mest mulig av Dakar nå i januar. For hvordan det blir i februar og mars er det ingen av oss som vet enda. Det er valg i Senegal den 26.februar og tiden før og etter kan bli preget av opprør og omstendigheter hvor tre hvite jenter helst skal holde seg inne. I værstefall reiser vi plutselig til Mali.

Jeg sier i værstefall fordi ingen av oss egentlig vil det. Hadde vært veldig gøy å oppleve Mali og tror ikke vi bli lei oss om vi reiser, men tanken på å plutselig måtte reise fra guttene på senteret liker ingen av oss. Vi er for glade i dem og synes det er vanskelig å tenke på at det ikke er lenge til vi må reise fra dem. Dessuten må jeg innrømme at et liv uten internett ikke ville være å foretrukket nå, for jeg kjenner hjemlengselen sniker seg innpå med jevne mellomrom.

Så vær med å be for situasjonen i Senegal. Be for valget. Be for menneskene her. Be for ro i Dakar. Be for hjemmlengsel. Be for guttene.

Point des Almadies – Afrikas vestligste punkt

Gjestfrihet

Ut på eventyr

Vi hadde 11 fine dager i Saly, mange av dagene gikk med til soling og bading, men noen av dagene kom vi oss ut på eventyr. Mandagen tok vi en clandå (priattaxi som koster ca.3 kroner) til et hotell hvor vi kunne prøve ut Jet-Ski (vannscooter). Dette var suksess og kjempe gøy! (Så nå far er det bare til å skaffe en vannscooter til Hetlandsvågen ;D).

Tirsdag var det tid for å dra sammen med en misjonær på landsbygda. Som sagt dro vi 17:30 og ikke 05:30 så vi ble en smule trøtte utover kvelden, men fikk en veldig fin kveld. Gøy å se hvordan de fleste senegalesere egentlig bor, i små landsbyer på fem og fem hytter. Jeg forsto sammenhengen i en veldig bra preken på fransk (stolt av meg selv!) og det va gøy å være med på å dele ut gaver til barna. Lovsang er de også gode på forresten! Herlig kveld.

Så på onsdagen drog vi til en park som heter acrobaobab. Her har de spent liner mellom baobabtrær og på forskjellige måter klatrer og slenger en seg mellom trærne. Å komme seg til parken viste seg å være litt av et prosjekt, men etter å ha betalt altformye til både taxi og clandå og i tillegg gått 4km i den afrikanske savannen kom vi endelig fram. Jeg må inrømme at jeg ikke fullførte alle løypene, far ville sikkert kalt meg pyse, men det var veldig gøy!

Safari

Bilder sier mer enn ord, men jeg kan jo si at dette var en super ettermiddag for meg! Jeg sto kun få meter fra en sjiraff og kikket den i øynene. I tillegg var vi tett på neshorn (som forresten springer 50 km/t så vi hadde ikke kunnet gjort så mye om de ville angrepet). Andre dyr var struts, sebra, hyene, zazu-fugl (fra Lion King) og diverse antilopedyr. Resten får bildene fortelle!

24.12.11

To uker forseint kommer et lite innlegg om hvordan det var for tre norske jenter å feire jul i Afrika. En liten oppdatering ble det jo på julaften, men ikke lenge senere reiste vi på ferie og jeg lot mac-en stå igjen i Dakar. Så både for min egen del og for venner og familie hjemme i Norge sin del skal jeg i dag (forhåpentligvis) få blogget litt om både det ene og det andre som har skjedd de to siste ukene.

På julaften ble det pakkeåpning om morgenen, deretter tok vi turen på stranden. Jeg leste julehefte mens jeg solte meg og følte at det var jul!

Julemiddagen ble biff og poteter med god saus og fruktsalat til dessert!

Kanskje var det denne maten som var grunnen til at jeg ble syk andre juledag?

Om kvelden lagde Maria risengrynsgrøt som vi tok med til Ronny og Joseph (noen misjonærer som driver et annet dagsenter her i Dakar). Der fikk vi god mat sammen med kjekke mennesker! Og en brasilianer fikk mandelen i grøten og min fine hjemmelagde marsipangris!

Vi hadde planer om en julegudstjeneste i en engelsk-fransk kirke, men da vi kom klokken 22 var den slutt, for den hadde startet klokken 20. Litt kjedelig, men jeg og Sara Louise gikk på morgengudstjenesten første juledag i stedet. Herlig å endelig forstå alt som ble sagt! Og vi ble tatt godt i mot. Denne kirken likte vi!

Januar og Africa-time

Det er vinter. Tre trøtte jenter drar seg opp av sengene klokken 04:30. I dag skal vi til landsbygda sammen med en pastor. Han skal hente oss 05:30, tror vi. Det er kaldt ute, vi må kle på oss. Og vi venter og venter. Klokken er 08:30 og vi har ventet i tre timer, alle tre tror det er fordi vi er i Afrika og har ventet tolmodig. Til slutt ringer vi til pastoren, vi vekker ham. Han kan fortelle at vi skal dra i dag, men 17:30 og ikke 05:30 som vi trodde.
Lyspunkter:
- vi kan kose oss med boller og kakao og nesten tro at 23 grader er like iskaldt som det føles
- vi har fått se hvordan Senegal våkner til liv
- vi har fått oss en god latter og setter pris på et hus og en seng å varme seg i

Godt Nyttår!

Da har vi startet på 2012. Vi hadde en koselig feiring i går med gruble, ginrummy, fruktsalat, pizza, fyrverkeri på stranden, mimring og små samtaler med Norge!

Slik har vi tilbrakt de siste dagene av 2011 og planlegger å tilbringe de første i 2012 på samme måte! Skal også en tur til landsbyda, klatre i baobabtrær og prøve ut jetski.
Desverre er Maria litt syk i dag, så vi har utsatt aktivitetene og håper vi er friske nok til å få gjort det før vi reiser på torsdag! Dere får be for det.

Vi er på ferie!

I går ankom vi turiststedet Saly, vi bor på et nydelig sted med blomster, basseng og strand. Tror det heter “le recif”.
I går ble jeg også plutselig veldig syk (vi som har skrytt sånn av at vi har vært friske!) med nesten 40 i feber. Så det ble tur til doktoren, som var både flink og dyr, og jeg fikk intravenøst og nok medisiner. Allerede i dag er jeg nesten helt frisk og har store planer om basseng og safari i morgen!

Takk Gud for at jeg har blitt så fort bra, for at familien Ndecky ble med på ferie (noe de egentlig ikke skulle, men vi trengte dem virkelig i går) og for at vi har det bra!